Hjem
Himmelveiviser for januar 2009 PDF Skriv ut E-post
 
Oversikt fra Norsk Astronomisk Selskap over hva som er å se på stjernehimmelen i januar 2009. Denne måneden står planetene Venus og Saturn og meteorsvermen Kvadrantidene i fokus.

 

Månen 

Fullmåne: 11. januar;
Avtagende halvmåne: 18. januar
Nymåne: 27. januar.

Ved fullmåne om vinteren står Månen omtrent der Sola er om sommeren. Derfor har vi alltid fullmånen høyt oppe på himmelen om vinteren, mens Månen i full fase er nærmere horisonten og dermed ofte "større" og rødere om sommeren. Månen ser større ut når den står lavt på himmelen, gjerne med bygninger eller et fjell i forgrunnen, men dette er kun synsbedrag. Denne "psykologiske" størrelsesforskjellen er likevel mye større enn den relle, som skyldes at Månen i sin noe avlange omløpsbane har en varierende avstand til Jorda – noe som innebærer at den tilsynelatende størrelsen endrer seg (med opptil 14 prosent).

Meteorsvermer og kometer

Fra 1. til 5. januar er meteorsvermen Kvadrantidene aktiv i stjernebildet Bjørnevokteren (lat. Bootes) rett øst for Karlsvogna. Det er ingen kometer som er synlig for det blotte øye denne måneden.
 

Planetene

Saturn kommer opp et par timer før midnatt i starten av januar. Den er synlig fra hele landet. Mot slutten av januar har den oppgangstid et par timer tidligere, dvs. rundt kl 20.

Om vinteren har vi lange netter og korte dager. Dette gir oss mulighet til å oppleve mange stjernebilder som vi ikke kan se så mye av resten av året. Hvis nettene er klare og ikke alt for kalde, er dette den ideelle tid for å se på himmelen. Så lenge planetene er over horisonten om natten, er de blant de klareste objektene på himmelen.

I begynnelsen av januar har vi den spesielle situasjon at alle planetene, unntatt Saturn, ligger på en nesten rett linje på himmelen. Denne linjen danner en vinkel med horisonten, slik at Venus, som er lengst fra Sola, blir synlig et stykke over horisonten om kvelden. Fra øst mot vest har vi Venus, Uranus, Neptun, Jupiter, Merkur, Sola og Mars – skjønt vi kan ikke se alle planetene samtidig. I løpet av måneden flytter Sola seg forbi Jupiter, som står nokså fast på himmelen, mens Merkur tar turen over på morgen- eller vestsiden av Sola og kommer noe lengre fra Sola enn Mars. Både Jupiter og Mars står for nær Sola på himmelen til at de kan observeres de første månedene av 2009.
 
Dermed kan vi altså se Venus om kvelden (som ”aftenstjerne”) og Saturn om kvelden/natten hele måneden. Uranus og Neptun kan ikke sees med det blotte øye, men kan observeres i teleskop om kveldene. Mot slutten av måneden nærmer imidlertid Sola seg Neptun, og planeten blir ikke lenger synlig.
 
Mer om Venus i januar

Om kvelden kan vi i januar se Venus som en klar, rolig og hvitaktig stjerne i sør etter solnedgang. (Lyset fra planetene blir ikke like mye påvirket av jordatmosfæren som stjernene; derfor ”blinker” de ikke). Allerede kort tid etter solnedgang blir Venus synlig et godt stykke opp på den mørkeblå eller røde kveldshimmelen. Den lyser med et hvitt, jevnt lys og er himmelens tredje sterkeste objekt. Over seg på listen har den Sola og Månen, mens nummer fire og fem er planeten Jupiter og stjernen Sirius.

I første del av måneden fjerner Venus seg fra Sola på himmelen. Det er fordelaktig, for da blir den enklere å observere. Den 14. januar er Venus 47 grader øst for Sola, og dette er den største solavstanden den kan ha. Deretter vil den langsomt nærme seg Sola igjen. Den 31. januar går Venus ned kl 21:17 i Tromsø og kl 21:32 i Oslo, og den er derfor godt synlig i sør hele måneden.

Det er også mulig å se Venus med det blotte øye i fullt dagslys, hvis du vet hvor du skal se. Merk deg omtrentlig avstand og retning til Sola og prøv deg. I de nærmeste ukene skulle det være mulig. Det er faktisk enklest hvis du kan se den gjennom hull i skydekket eller nær høye bygninger eller liknende. Bygninger eller annet som skygger for Sola, kan altså hjelpe. Gi gjerne beskjed til Norsk Astronomisk Selskap hvis du finner planeten: når og hvordan! Ikke bruk kikkert før du har sett den med øyet, og rett aldri en kikkert mot Sola når du ser gjennom den!

Venus går i bane innenfor Jorda og dermed nærmere Sola. Planetene lyser fordi de reflekterer lyset fra Sola. Sollyset bruker ca. 8 minutter på veien mellom Jorda og Sola. På den tiden går lyset 150 millioner kilometer. Lyset bruker noe mer enn 1 sekund mellom oss og Månen. Månen reflekterer bare om lag 10 prosent av lyset den mottar fra Sola. Den lyser mye sterkere enn Venus fordi den er mye nærmere. Venus har kritthvite skyer av svovelsyre, mens den atmosfæreløse Månen har en overflate av støv og stein nesten så svart som kull.

Innenfor Venus kretser planeten Merkur, med en overflate som minner mye om vår egen måne. På himmelen er Merkur aldri langt fra Sola og dens overveldende lys. Planeten pendler på få uker fra morgenstjerne til aftenstjerne og er i alle mytologier knyttet til Solgudens raske budbringer. I Vesten er den budbringerguden Mercurius på latin og Hermes i gresk mytologi. Hermes har også gitt navn til de reisendes proviant: hermetikk. 
 

Saturn på sørhimmelen midt i januar, observert fra Trondheim ca. kl 06:30. Laget med Stellarium

Mer om Saturn i januar

På den andre siden av himmelen for Sola har vi nå Saturn, som står opp stadig tidligere i øst om kvelden. Den befinner seg for tiden i stjernebildet Løven, der den sterkeste stjernen nærmest planeten er Regulus (som på sin side er Løvens sterkeste stjerne).


I Tromsø står Saturn opp kl 21:22 den 1. januar og går ned kl 11:36 dagen etter. Den står i sør (høyest på himmelen) kl 04:31 på natten. På slutten av måneden er opp- og nedgangstidene flyttet et par timer tidligere. I Sør-Norge (Oslo) den står opp kl 22:18 den 1. januar (ned 11:45 neste dag) og kl 20:14 (ned 09:47) den 31. januar. I Oslo står planeten 35 grader over horisonten når den er rett sør og dermed høyest på himmelen. Tromsø ligger nesten 10 grader lenger nord og dermed vil Saturn stå omtrent 25 grader over horisonten på det høyeste.

Det spesielle med Saturn i år er at vi i teleskop ser ringene nesten fra kanten. I astronomiåret viser Saturn seg – litt irriterende – ikke fra sin beste side. Helningen på ringsystemet er liten (i september ser vi ringene rett fra kanten), og i små teleskoper kan man kun ane en tynn, hvit stripe. I et lite teleskop kan man alltid se månen Titan, og med et litt større kan man lett se fire andre store måner: Iapetus, Rhea, Tethys og Dione. Når vi ser ringen som en strek, så ser vi faktisk ringen slik den ville sett ut dersom vi befant oss på nettopp en av disse månene. Grunnen er at de kretser rundt planeten rett over ekvator, slik ringen også gjør.
 
Linker:
– Stjernehimmelen i kveld, sett fra ulike steder i landet 
– Stellarium (gratis, enkelt og lekkert planetariumsprogram for Windows, Mac OSX og Linux)
 
Flere ressurser fra Astronomiåret 2009:
– Astronomi på 1-2-3: En kort innføring i astronomi (også tilgjengelig som PDF [19 MB])
 

Oversikten er utarbeidet av Tor E. Aslesen og Norsk Astronomisk Selskap (NAS) og tilrettelagt av Jan-Erik Ovaldsen. NAS er en ideell organisasjon som har til formål å fremme interesse for og å spre kjennskap om astronomi. Foreningens formål er også å støtte amatørvirksomhet med råd og anvisninger. NAS utgir bladet Astronomi seks ganger i året, som forøvrig anbefales varmt til alle astronomiinteresserte.
 
 
 
 
Banner
Opphavsrett © Astronomiåret 2009