|
 Romteleskopet Hubble er tilbake, bedre enn noen gang! Etter 19 år i trofast tjeneste i bane rundt Jorda fikk romteleskopet i mai i år en etterlengtet service og oppgradering. Etter tre måneder med tester og kalibreringer har NASA nå sluppet et knippe prøvebilder. Og dommen? De er rekordbra!
Gammelt teleskop får nytt liv
Historien til Romteleskopet Hubble er full av både oppturer og nedturer. Vi har tidligere fortalt om den gigantiske startflausen, den påfølgende redningsaksjonen og de flotte bildene, og 24. mai i år kunne vi bringe gode nyheter og ferske bilder fra den aller siste reparasjonsferden til Hubble.
Hubble kan studere galakser, stjernehoper og andre himmelobjekter i ultrafiolett, synlig og infrarødt lys. Spektrografene kan spalte opp lyset fra fjerne stjerner, tåker og galakser for å undersøke hvilke grunnstoffer de består av, hvilken hastighet de beveger seg med, hvor langt borte de er og mye mer. Oppgraderingene som ble gjort av astronautene på romfergen i mai, gjør dessuten at Hubble observerer mye mer effektivt enn før. Alt dette er med på å gjøre Hubble til et enda bedre og kraftigere verktøy for dagens astronomer.
NASA og ESA har brukt sommermånedene til å teste og kalibrere de nye
kameraene og instrumentene om bord. I dag har de sluppet noen få
testbilder tatt i utprøvingsfasen. Utfra de første bildene å
dømme, har vårt store øye i rommet fått enda skarpere og mer følsomt
syn.
Men nok snakk – la oss heller se og nyte noen av de første testbildene. PS: NASAs Hubble-nettside har uvanlig stor pågang for tiden, så enkelte sider (jf. linkene under bildene) kan være treige eller ikke virke i det hele tatt. Himmelsk sommerfugl
NGC 6302, populært kalt Sommerfulgtåken, ligger 3800 lysår fra Jorda, i stjernebildet Skorpionen. "Vingene" består av 20 000 grader varm gass som farer utover med ufattelige 950 000 km/t. Energikilden til denne såkalte planetariske tåken er en døende stjerne som ligger skjult nær midten.
Nærbilde av stjernehopen Omega Centauri
Omega Centauri er en enorm stjernehop med nesten 10 millioner medlemmer i alderen 10 til 12 milliarder år. Dette nye bildet viser ca. 100 000 stjerner i en liten del av hopens kjerneområde. De fleste er gulhvite stjerner som vår egen sol, men noen er røde eller blå. Disse representerer ulike utviklingstrinn mot slutten av stjernenes liv. Avstanden til Omega Centauri er omkring 16 000 lysår.
Galaksedans
Stephans kvintett er en gruppe med fem galakser, men navnet er noe misvisende. Studier har nemlig vist at galaksen øverst til venstre ligger rundt syv ganger nærmere oss enn de andre. Tre av galaksene har fordreide former med lange gasshaler, forvridde spiralarmer og myriader av unge stjernehoper. Alt dette er klare bevis på at de er nær hverandre og påvirker hverandre gravitasjonelt. Avstanden til galaksegruppen er noe usikker, men dagens beste estimat er 290 millioner lysår.
Gravitasjonen forvrenger bildene av fjerne galakser
På dette bildet byr Hubbles nyreparerte ACS-kamera (Advanced Camera for Surveys) på et meget eksotisk fenomen forutsagt av Einstein og hans generelle relativitetsteori fra 1916. Abell 370 er en galaksehop hele 5 milliarder lysår borte. Den sterke gravitasjonskraften fra galaksehopen krummer tidrommet og gjør at lyset fra galakser enda lenger unna blir forvrengt og strukket ut til buer og streker.
Fenomenet gravitasjonslinsing er i dag et stort fagfelt og et viktig redskap for å studere massefordelingen i universet. Den mystiske mørke materien kan f.eks. kartlegges ved å se på hvordan bakgrunnskilder blir forvrengt av å passere gjennom gravitasjonsfeltet til galaksehoper som ligger nær synsretningen. Mange av Astronomiårets Astropanel-medlemmer har forsket på gravitasjonslinsing og blitt inspirert av den anerkjente astronomen Sjur Refsdal, som var en pioneer innenfor såkalt svak gravitasjonslinsing i 1970- og 80-årene.
Fødestue i Carinatåken
Carinatåken er et gigantisk tåkekompleks med voldsom stjernedannelse i stjernebildet Kjølen (Carina på latin). Hubbles vidvinkelbilde fra 2007 er et av de aller flotteste himmelportretter noensinne, men nærbildet over, tatt med det nye WFC3-kameraet, framviser utrolige detaljer fra en av de mange stjernefødestuene i området.
Stavspiral i Store bjørn Spiralgalaksen NGC 6217 var det første himmelobjektet som ble avbildet med Hubbles nye ACS-kamera. Galaksen ser ut til å ha en lysende stav av stjerner gjennom kjerneområdet og klassifiseres derfor som en stavspiral. Den ligger 6 millioner lysår unna, i stjernebildet Store bjørn.
Astronomiske fingeravtrykk
Spektrografer er astronomenes kanskje viktigste og mest anvendelige redskap. De gir ikke flotte bilder, men mengden informasjon man kan hente ut av spektraene fra stjerner, tåker og galakser er forbløffende. På bildet til høyre sees et nytt lysspekter fra en av de to gigantiske gassboblene rundt kjempestjernen Eta Carina. Når spektrografen spalter opp lyset fra gassboblen, kommer en rekke lysende vertikale bånd til syne. Dette er "fingeravtrykkene" til kjente grunnstoffer, i dette tilfellet helium (He), argon (Ar), jern (Fe) og nikkel (Ni). Astronomene kan hente mange andre egenskaper til stjernens gassboble ut fra dette spekteret.
Gasskjempe med kjempearr
19. juli i år oppdaget en amatørastronom fra Australia en ny, mørk flekk på Jupiters sørlige halvkule. Profesjonelle astronomer kom fort fram til at en komet eller asteroide måtte ha kommet på kollisjonskurs med kjempeplaneten og styrtet ned i atmosfæren. Flekkens mørke farge skyldes materiale fra lavere atmosfærelag som har blitt veltet opp som et resultat av nedslaget, omtrent som når man kaster en stein ned i en sølepytt. Husk på at Jupiter er en gassplanet, uten fast overflate.
Dette Hubble-bildet ble tatt 23. juli, altså fire dager etter oppdagelsen. Det mørke arret i atmosfæren helt nederst på planetskiven er lett synlig. Planetportrettet er for øvrig det skarpeste bildet som er tatt av Jupiter siden romsonden New Horizons suste forbi i 2007 på sin vei til Pluto. Se også – Hubble-ferden i bilder
– En siste reise til romteleskopet Hubble
– Godsaker fra kjempeøyet i rommet
– Ukens astronomibilde (uke 21): Atlantis, Hubble og Sola Kontakt
Jan-Erik Ovaldsen, e-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
Alle bilder kan brukes fritt av presse og media, samt i skolesammenheng, så lenge originalkilde oppgis (se bildetekstene).
|
