|
70 år siden den første norske kometoppdagelsen |
 |
 |
 |
|
Skrevet av Håkon Dahle
|
|
torsdag 16. april 2009 09:49 |
 På kvelden 16. april 1939 oppdaget den norske amatørastronomen Olaf Hassel en ny komet fra sitt hjem i Hokksund. Hans rapport var den første som nådde det internasjonale profesjonelle astronomimiljøet, men det ble senere klart at to russere hadde observert kometen en dag før Hassel. Kometen ble derfor gitt det offisielle navnet Jurlov-Achmarov-Hassel (1939d). Dette var den første kometoppdagelsen av en nordmann, og kometen kunne lett sees med det blotte øye i april 1939.
Ivrig amatørastronom
Amatørastronomen Olaf Hassel (1898–1972) observerte variable stjerner og kometer gjennom mer enn 50 år. Han var en av de ivrigste medlemmene av Det norske nova-selskap, ledet av astronomen Sigurd Einbu. Dette selskapet organiserte amatørastronomer over hele landet som gjennomførte systematiske letinger etter nye variable stjerner på nattehimmelen.
Lette etter stjerne, fant komet
På kvelden 16. april 1939 observerte Hassel området omkring den kjente variable stjernen R Trianguli med en prismekikkert. Han ble umiddelbart oppmerksom på en komethale, men ingen kjente kometer skulle befinne seg i dette området på stjernehimmelen. Klokken 22:35 noterte han kometens posisjon og tok deretter kontakt med fagmiljøet ved Universitetet i Oslo. Været var imidlertid overskyet i hovedstaden, og derfor kunne verken observator Kristian Lous eller professor Svein Rosseland ved Institutt for teoretisk astrofysikk bekrefte Hassels oppdagelse.
 | | Komet C/1939 H1 (Jurlof-Achmarov-Hassel) fotografert i april 1939 fra
Camille Flammarion-observatoriet i Juvisy-sur-Orge, Frankrike. |
Hassel tok derfor kontakt med Sigurd Einbu på Dombås neste morgen. Til tross for et meget kraftig og sjenerende nordlys, fant Einbu kometen neste kveld og rapporterte videre til professor Rosseland i Oslo at Hassels oppdagelse var reell. Rosseland kontaktet umiddelbart Københavns observatorium som på den tiden drev Sentralbyrået for astronomiske telegrammer (den offisielle nyhetstjenesten som har ansvaret for å varsle astronomer verden over om nyoppdagede objekter på nattehimmelen).
Noen dager senere kom en uavhengig melding fra Russland til Københavns observatorium om at to russiske amatørastronomer hadde observert kometen et døgn før Hassel. Kometens offisielle navn ble derfor Jurlov-Achmarov-Hassel (1939d). I den nåværende konvensjonen for angivelse av kometnavn er kometen gitt betegnelsen C/1939 H1 (Jurlov-Achmarov-Hassel).
Kometens maksimale lysstyrke var visuell magnitude 3,5, tilsvarende den
svakeste av de syv stjernene i Karlsvogna, og gjennom en primekikkert
kunne en nesten ti grader lang hale sees. I tidsskriftet Nature fra mai
1939 rapporteres det at komethalen plutselig forsvant 22. april, over
et tidsrom på en time. Hassels egne tegninger på stjernekartet (se under)
avslører at kometen hadde en tydelig hale ved observasjonen 21. april,
mens ingen hale er angitt ved neste observasjon den 25. april.
 | | Et stjernekart hvor Olaf Hassel selv har tegnet inn den nyoppdagede
kometens bevegelse på himmelen i de første ukene etter oppdagelsen.
Tegningene angir også komethalens lengde og retning. Foto: Norsk Døvehistorisk Selskap |
Hassel hadde tidligere gjort uavhengige oppdagelser av to kometer (blant annet av den kortperiodiske kometen 23P/Brorsen-Metcalf i 1919), men oppdagelser av begge disse kometene var allerede blitt rapportert av andre.
Kun to norske kometoppdagere
Hassels kometoppdagelse i 1939 var dermed hans første, og samtidig den første offisielle norske kometoppdagelsen. Hassel og amatørastronomen Knut B. Aarseth i Volda, som i 1989 var medoppdager av kometen C/1989 W1 (Aarseth-Brewington), er de hittil eneste nordmenn som har oppdaget en komet. Begge de "norske" kometene var lett synlig med det blotte øye, og begge ligger godt inne på listen over de lyssterkeste kometene siden 1935.
En allsidig herre
I 1960 gjorde Hassel en ny oppdagelse, denne gangen av en nova (Nova Herculis 1960), altså en stjerne som plutselig og midlertidig øker sin lysstyrke. For denne oppdagelsen ble han blant annet tildelt Fridtjof Nansens belønning.
I tillegg til sitt virke som amatørastronom var Hassel ansatt ved Meteorologisk Institutt i Oslo i perioden 1941–68, og han gjorde over en periode på 26 år fotografiske observasjoner av nordlys for professor Carl Størmer.
Hassel var døv og hadde laget en sinnrik innretning koblet til en vekkerklokke for å komme seg opp til sine nattlige observasjoner. Når klokken ringte, lot innretningen en pute falle over hodet hans. Hassel var sterkt engasjert i foreningsliv knyttet til døvesaken og gjorde også her en stor innsats gjennom mange år.
Hassel var æresmedlem av Norsk Astronomisk Selskap fra 1969 og ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1970.
Les mer
– Norsk Døvehistorisk Selskap har på sine nettsider mer informasjon om mannen Olaf Hassel og hans astronomiske oppdagelser og observasjoner:
– Artikkel om Olaf Hassel i Store Norske Leksikon
– Komet Lulin var synlig med det blotte øyet i feburar og mars i år.
Kontakt: Håkon Dahle
|
