Skrevet av Jan-Erik Ovaldsen  

Astronomene bygger gigantiske observatorier på fjerne fjelltopper og sender teleskoper opp i rommet for å avdekke universets hemmeligheter. Heldigvis trenger vi ikke spesielt dyrt eller avansert utstyr for å bli begeistret av den vakre stjernehimmelen: Et øye eller to duger lenge, men ekstra spennende blir det selvsagt hvis vi i tillegg bruker en kikkert eller et teleskop. Men hva er viktig å tenke på når det gjelder stjernetitting og hva kan en nybegynner forvente å se?

En mørk og klar kveld kan by på hundrevis av stjerner, opptil fem planeter og Månen uten bruk av hjelpemidler. Det skal likevel ikke mer til enn en vanlig prismekikkert eller et lite teleskop for å gjøre observasjonene enda et par hakk mer spennende. For 400 år siden, i 1609, gjorde vitenskapsmannen Galileo Galilei de første observasjoner av natthimmelen med et astronomisk teleskop. Det lille teleskopet gjorde Galilei i stand til å se svakere lyskilder enn med det blotte øye, og forstørrelsen hjalp han til å se flere detaljer: kratre og fjellkjeder på Månen, Venus sine faser og Jupiters store måner, bare for å nevne noe.

I det følgende presenterer vi noen enkle råd og tips som nybegynnere kan legge seg på minnet før de går ut og gjør sine første oppdagelser på stjernehimmelen. Vi tar også med litt om hva slags objekter man kan forvente å se gjennom et amatørteleskop. Dette er ikke en brukerveiledning i hvordan man finner fram på stjernehimmelen eller hvordan man bruker et teleskop; bøker og linker om disse temaene finnes til slutt i orienteringen.

Hovedpunkter

• Sted
• Nattsyn
• Justering av teleskopets søkekikkert
• Bruk lav forstørrelse
• Begynn med enkle himmelobjekter
• Realistiske forventninger
• Hva kan du forvente å se?
• Utstyr: kikkert og teleskop
• Mer informasjon: bøker og linker

Vakker vinterhimmel. Foto: Stefan Seip