Hjem Artikler Astronomiåret Astroquiz – astronomiske julenøtter m/resultater
Astroquiz – astronomiske julenøtter m/resultater PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Jan-Erik Ovaldsen   
fredag 25. desember 2009 16:39

Astronomiåret 2009 har tatt temperaturen på astronomikunnskapene til det norske folk. En uhøytidelig astronomisk spørreundersøkelse har vært tilgjengelig på våre nettsider gjennom det meste av 2009, og resultatene er nå klare. Vil du teste deg selv, får du en siste sjanse her.




Et lite stykke ut i 2009 la vi ut en del astronomispørsmål i høyre spalte på forsiden av nettsiden vår. Nå som året er på hell, er det på tide å oppsummere hva folket har svart. Resultatene er muligens ikke helt representative, ettersom de som faktisk tar seg bryet å svare på slike undersøkelser, sannsynligvis er personer som allerede innehar en viss kunnskap om universet.

Uansett er det gledelig å se at på alle 16 spørsmålene var det desidert mest populære svaralternativet også det korrekte svaret. Vi kan dermed, generelt sett, si oss ganske så fornøyde med astronomikunnskapene til våre lesere. Du finner spørsmålene og svarene nedenfor.

Prøv du også!

Hvis du vil bryne deg på kosmiske fakta her og nå, så følger alle 16 spørsmålene (med svaralternativer) fra undersøkelsen her. Når du fører musepekeren over logoen med spørsmålstegnet, får du vite hva det norske folk har svart og hva som er det riktige svaret.

La oss forklare litt om undersøkelsen og resultatene med et eksempel, nemlig det første (og enkle?) spørsmålet

1) Hvorfor feirer vi astronomiåret i 2009?

  • 40 år siden første månelanding
  • 1000 år siden supernovaen i Krabbetåken eksploderte
  • 400 år siden Galileo Galilei viste frem teleskopet
  • ingen anelse

 

Hvis du fører musepekeren over logoen, får du altså fram hva våre lesere har svart. Det mest populære alternativet blant deltagerne er, som tidligere nevnt, alltid det korrekte svaret. Derfor står det riktige svaret alltid øverst på resultatlisten, foran den røde, liggende søylen. Tallet i fet skrift og det påfølgende prosenttallet foran søylene forteller henholdsvis hvor mange personer som valgte dette svaralternativet og hvor stor prosentandel det utgjorde av totalen. På gjeldende spørsmål svarte altså 327 personer (77,9%) riktig, nemlig at vi feirer Astronomiåret fordi det er 400 år siden Galilei viste fram og tok i bruk teleskoet for første gang.

Bryn deg gjerne på de andre spørsmålene. Ikke juks! Wink


2) Hvilket romobservatorium skytes opp i 2009 for å lete etter eksoplaneter?

  • Planck
  • Herschel
  • Kepler
  • James Webb Space Telescope
  • Darwin

 

3) Hvilken planet har ikke et ringsystem?

  • Jupiter
  • Saturn
  • Uranus
  • Venus
  • Neptun

 

4) Før 2006 ble Pluto ansett som en planet. Hva er den definert som nå?

  • Asteroide
  • Komet
  • Dvergplanet
  • Måne

 

5) Hva heter stjernen som er nærmest Jorda?

  • Vega
  • Alpha Centauri
  • Proxima Centauri
  • Sola
  • Polaris

 

6) Hvilke to grunnstoffer utgjør rundt 98% av all kjent materie i universet?

  • Hydrogen og helium 
  • Oksygen og nitrogen
  • Oksygen og karbon
  • Karbon og jern

 

7) Hva finnes i midten av galaksen vår, Melkeveien?

  • En kjempestjerne
  • Solsystemet vårt
  • En supernova
  • Et sort hull

 

8) Hvor langt er det til nærmeste stjerne (vi ser bort fra Sola)?

  • 1/2 lysår
  • 4 lysår
  • 50 lysår
  • 1000 lysår

 

9) Temperaturen i Solas kjerne er ca. 15 millioner grader. Hva er temperaturen på Solas overflate?

  • 500 grader
  • 5500 grader
  • 50 000 grader
  • 1 million grader

 

10) Omtrent hvor gammelt mener astronomene at universet er?

  • 5 millioner år
  • 400 millioner år
  • 5 milliarder år
  • 14 milliarder år

 

11) Hva skyldes årstidene på Jorda?

  • Variasjoner i Solas energiutstråling
  • At avstanden til Sola varierer gjennom året
  • Varierende tykkelse på ozon-laget
  • At Jordas rotasjonsakse står på skrå
  • Årsvariasjoner i havstrømmene

 

12) Når landet de første menneskene på Månen?

  • 1959
  • 1964
  • 1969
  • 1974

 

13) Hva skyldes Solas energiproduksjon?

  • Kjerneprosessen fusjon
  • Kjerneprosessen fisjon
  • Kjemiske prosesser
  • Radioaktive stoffer i kjernen

 

14) Omtrent hvor mange stjerner inneholder galaksen vår, Melkeveien?

  • Ca. 200 000
  • Ca. 200 millioner
  • Ca. 2 milliarder
  • Ca. 200 milliarder

 

15) Typisk hvor store er rompartiklene som forårsaker stjerneskudd når de farer gjennom jordatmosfæren?

  • Som et sandkorn
  • Som en tennisball
  • 1-2 meter
  • 10 meter eller større

 

16) De fleste astronomer mener vi lever i et univers som …

  • er statisk
  • krymper
  • utvider seg saktere og saktere
  • utvider seg raskere og raskere

 


Og til slutt …



  • Sjekk aftenposten.no hvis du vil prøve flere astronomiquizer: 1, 2, 3, 4, 5.

 

 
Banner
Opphavsrett © Astronomiåret 2009