På kvelden tirsdag 17. november bør du titte opp på himmelen. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd. Det er nemlig tid for Leonidene, en årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med kometstøv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle.

På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall, av og til mange titalls per time. De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er, utrolig nok, bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, det astronomene kaller radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda "kolliderer" med dem. Meteorsvermen får navn etter det stjernebildet (latinsk navn) radianten ligger i. Orionidene stråler eksempelvis ut fra et punkt i stjernebildet Orion, mens Leonidene skyter ut fra Løven (Leo).

På denne langtidseksponeringen av Leonidene i 2002, fotografert fra Spania, ser vi radianten høyt på himmelen. I Norge står Leonide-radianten lavt på himmelen. Foto: J.C. Casado og I. Graboleda

Kometstøv lager lysshow

Tresnitt av Leonidene i 1833. Kilde: Adolf Vollmy

Partiklene i en meteorsverm er kometstøv. Svermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor Jorda krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.

Et godt eksempel er Leonidene og moderkometen 55P/Tempel-Tuttle. Denne kometen har en omløpstid rundt Sola på 33 år, noe som betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow.

Årets maksimumsaktivitet blir sannsynligvis respektabel, men godt under det man erfarte under årene 1998–2002, for ikke å snakke om "stjerneskuddregnet" som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble estimert til minst 100 000 meteorer i timen!

Leonidene i 2009

Leonidene er ventet å oppvise en betydelig aktivitet i år, selv om opphavskometen, 55P/Tempel-Tuttle, passerte de indre delene av solsystemet for så lenge som 11 år siden. Svermen er virksom i perioden 10. til 21. november, men under mesteparten av dette tidsrommet vil man i beste fall se noen få Leonide-meteorer i timen.

Flere forskere har imidlertid funnet ut at 17. november rundt kl. 23 vil Jorda passere gjennom støvbånd som er etterlatenskaper etter kometens passeringer i 1466 og 1533. Da kan aktiviteten under korte tidsrom og gode forhold nå opp i 200–300 meteorer i timen sett fra Asia. Det har vært snakk om at årets utgave kan bli en meteorstorm, som er definert som mer enn 1000 meteorer i timen, men de seneste beregningene har avkreftet denne muligheten.

Østhimmelen sett fra de sørlige landsdeler i 23:30-tiden den 17. november. Karlsvogna i stjernebildet Store bjørn sees oppe til venstre, planeten Mars nede til høyre. Ill.: J.-E. Ovaldsen/Stellarium

Fra Norge anslås aktiviteten denne kvelden til noen få titalls Leonider per time. Grunnen er at radianten vil stå lavt på himmelen. Til gjengjeld vil man kunne se at såkalte strykende meteorer farer over store deler av himmelen. Månefasen er heldigvis liten, så månelys vil ikke forstyrre observasjonene.

For å oppleve Leonidene på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Du trenger kun dine egne øyne; verken kikkert eller teleskop brukes under meteorsvermer.

En meget kraftig meteor – en ildkule – fra Leonidene i 1999. Bildet har for øvrig mange andre objekter å by på: Lengst til venstre ser vi de tre stjernene i Orions belte, og et stykke over, den røde kjempestjernen Betelgeuse. Til høyre for meteoren har vi stjernen Aldebaran (Tyrens øye) og stjernehopen Hyadene, mens stjernehopen Pleiadene (Syvstjernen) sees i høyre bildekant. Foto: Arne Danielsen

Se også

• Himmelveiviser for november 2009
• Ildkule – Ukens astronomibilde (uke 43)
• Værmeldingen på yr.no